For everything else, there’s MasterCard

Etter å ha blitt vekket av en syngende og dansende Captain America, til duften av bacon, egg og bolle formet som brød, var det tid for å herje bakkene. Vi skulle kose oss med pudder til brystet og sevje på stålkantene i det fantastiske anlegget Powder Mountain.

Frafallet skulle dog vise seg å bli stort. Gangnam kastet inn håndkledet allerede før vi gikk ut med en vag henvisning til at han var «syk». Vi var likevel seks lystige karer som startet dagen, men før vi hadde kræsjet i et eneste tre valgte Tebow å ødelegge skien sin. Hendelsesforløpet er noe uklart, men det må legges til grunn at splitten i skien skyldes at Jesus var opptatt andre steder. (Den andre, mye mindre sannsynlige forklaringen, er at Tebow var en kløne). Noe bedre gikk det med Captain America. Han klarte å unngå strekk i tre, kanskje fire runder, men måtte til slutt gi tapt med en krampe mens han gren og klaget på at han måtte ha et pudderbrett.

Gruppebilde fra Powder Mountain

Ettersom undertegnede bare klarte å finne den ene snowboardskoen før avgang fra Flesland, var vi derfor tre amigos som trengte nytt utstyr, og etter en bra dag i bakken med mye flott skog måtte vi avgårde til backcountry, hele veien ned igjen til Salt Lake City. Norske skiturister er yndete kunder for enhver butikkeier, og vi gjorde vårt beste for å bevare vårt gode rykte. Vi forlot butikken med nye telemarkski, to nye snowboard og mengder med klær. Det vil si. Vi betalte for nye telemarkski, to nye snowboard og mengder med klær, men forlot igrunn bare butikken med to nye snowboard og mengder med klær. Femten timer på butikk var ikke tilstrekkelig til at Tebow klarte å finne nye støvler, og han måtte derfor belage seg på å ta den lange turen ned til Salt Lake for tredje dag på rad neste morgen.

Denne gangen fikk han derimot bare følge av Kiwi og Gangnam. I tillegg til shopping og manikyr
fikk de også tid til litt kjøring i det gudsforlatte anlegget Alta, hvor all form for morro er forbudt.
(Det er bare åpent for folk på ski). Da de kom hjem igjen var alle enig om at det hadde vært en fin dag.

Vi andre valgte å ta en rolig runde i snowbasin, et av de lokale anleggene knappe 20 minutter
kjøring fra vår kjære condo. Der vi dag en testet ut hvor tett man kan kjøre på trær før det gjør
vondt, gikk denne dagen med til å se hvor fort vi kan kjøre før det gjør vondt. (Svaret på det
siste er «ikke så veldig med nye snowboardsko», mens svaret på det første ville Captain America
utforske litt mer senere i uken).

Nordmenn på tur er alltid eventyrlystne, kreative og vågale i matveien. Etter å ha startet med
fastfoodburger av samme kaliber som McDonalds, fortsatt med klaging på manglende grovbrød og utfordret oss selv med burger og nachos på Denny’s, skeiet vi derfor helt ut med taco som litt ekstra kos på lørdagskvelden. For å understreke hvor vilt livet er her i USA, kan jeg informere om at vi unnet oss både små og store tortillalefser, tacoshell og pitabrød i ett og samme måltid. Ingen kan si at denne gjengen ikke vet hvordan man skal feste.

Innen søndag morgen kom var jeg blitt vant til å våkne av en dansende Captain America, og med en superbowl i vente på kvelden og et nytt pudderbrett klart til å rocke vilt i skogen hadde søndagen potensialet til å bli noe så klisjefylt som legendarisk.

Når det går fem dager uten at det snør, blir skogen i umiddelbar nærhet til løypene meget oppkjørt. Derfor er det viktig å komme seg litt unna de mest trafikkerte stedene. Powder Mountain har forståelse for dette, og hver helg tilbyr de seg derfor å kjøre en snowcat til et område som er litt lenger unna. Når gamle damer på ski underveis informerer om at det blir enda bedre dersom vi går ti minutter til, er vi plutselig i nærmest urørt terreng med deilig snø og skog som roper etter å kose med oss. Da er egentlig livet helt greit selv om jeg noen minutter tidligere hadde forbannet både brett, snø og vinter på gåturen bort.

Hvor vi skulle se årets sportsbegivenhet i USA skulle vise seg å være et omstridt tema. Noen var
på jakt etter den ekte, lokale amerikanske stemningen, mens andre ville delta på dårlige, kommerse opplegg. Den siste gruppen var i flertall, og vi endte derfor opp i snowbasin, hvor knappe ti prosent av de oppmøtte var interessert i å se kampen. I god Amerikansk ånd syntes de resterende 90 prosentene at buffeen, som tross alt var «all you can eat», var mye mer spennende.

Ikke alle i følget kunne like mye om amerikansk fotball. Captain America, Winky og undertegnede kan ganske mye fotball, og holdt følgelig med det sympatiske laget San Fransisco 49ers. Kiwi var derimot helt blank og forstod fint lite av hva som skjedde, og det burde derfor ikke komme som noen overraskelse på noen når han stolt erklærte at de onde, Baltimore Ravens, var hans nye favorittlag. Hitler, Idi Amin og Belzebub er nok fornøyd med en ny rekrutt. Trøsten er at neste gang Ravens vinner noe sitter Kiwi sammen med Lucifer og nyter en kopp varm te mens de ser på at småbarn bygger snømenn der nede. Det skal altså ikke bare snø, det skal snø lenge nok til at man kan bygge snømenn av det. Nevnte jeg at jeg er bitter?

Heldigvis var det bedre resultater i vente.

(Skrevet at Bistandsarbeideren)